Familien vår er blitt stor, og av forskjellige årsaker var vi ikke samlet alle på julaften. Da er det kjekt å ha en mor som finner en dag hvor alle kan samles, og som lager en herlig middag. Vi manglet bare en, det eldste barnebarnet er på jobb i Nordsjøen og kommer ikke hjem før 2 januar.
Finnes det noe bedre enn å komme til duk og dekket bord?? Å forsyne seg til en er mett og så toppe det med «bare litt til»?!
Far tronet i den ene bordenden og i den andre var minstemann i familien plassert, og spennvidden i alder ble sånn ca 70 år. Diskusjonen rundt bordet spente vidt og de fleste dagsaktuelle emner ble belyst. Gode historier hører også med, som erfaringer med trykk-kokere og påfølgende vasking av tak og vegger.
Boken «La meg synge deg stille sanger» hadde jeg lest ferdig og det ble lånt videre til mor. Det var en bok med mye sorg, men også en bok om vennskap på tvers av bakgrunn og alder. Felles for hovedpersonene er et stort tap, men at selv om sårene ikke forsvinner så gror de på et vis og vi går videre i livet. Ja, jeg satt med klump i halsen og tårer i øynene. Men den gir også en god følelse av at det tross alt er håp. Som Astrid i boken sier: «Kjærligheten. Glem aldri kjærligheten»
Hva skal jeg lese nå da? Jeg har alltid litt problemer etter at jeg er ferdig med en bok. Jeg klarer ikke å starte på en ny med en gang. Ikke klarer jeg å dra frem igjen de som ligger på vent heller. Her er nok endel bøker som er begynt på men som av forskjellige årsaker ikke er «utlest». Jeg får vel heller gjøre som bonden, se litt på TV!
ABC
siste kommentarer