Lest..

Helgen som var gikk med til å lese ut to påbegynte med bortlagte bøker.
Victoria Hislop «Øya» og Yasmin Crowther «Safrankjøkkenet». I handling er det to ganske like bøker, mor / datter forhold som er problematisk, med en historie eller fortid som de har valgt å ikke dele med sine barn. I begge bøkene har mødrene flyttet til England og skapt seg et hjem med en engelsk mann.

May Grethe Lerum skriver i VG at Øya er «lettlest, gripende, lidenskapelig».
Sentralt i boken er øya Spinalónga utenfor kysten av Kreta, hvor Hellas største leprakoloni var fra 1903 til 1957.

Hislop viser også hvilke konsekvenser det kunne få for hele familier hvis en av dem ble syk.
Hva uvitenhet og fordommer kunne føre til.
Lepra er fremdeles et helsemessig problem i dag, hvor de som er så uheldig å få basillen blir utstøtt fra samfunnet med små muligheter til hjelp. Uvitenhet og overtro hjelper heller ikke dem som er så uheldige å bli rammet?

Safrankjøkkenet har et annet tema, der er gamle tradisjoner, religion og krav knyttet til kvinners liv. Maryam blir utstøtt av familien blant annet fordi hun ikke vil gifte seg med han faren har valgt til henne. Hun vil være fri og hun vil bli sykepleier. Hun drar til London, gifter seg og får Sara. Men hun har aldri forlatt hjemlandet, landsbyen hvor hun var lykkelig og den mannen hun ikke fikk.

Det ble litt mye med to slike bøker etter hverandre.
Nå skal jeg heller ta for meg Ryszard Kapuscinski sin «Reiser med Herodot»