Vinter?

Nå er det andre tider her på bruket!  Drengen får trimmet musklene sine to ganger for dagen!

Alle sauene våre er nå tatt i hus og skal ha mat morgen og kveld.  Det er koselig når jeg har dem inne, da kan jeg klappe og klemme samt snakke med dem.  Men å ta ut silo, fylle trillebår etter trillebår og kjøre inn er tungt arbeid.  Nå kommer straffen for lite fysisk arbeid i løpet av sommeren og høsten!  Kun noen runder med å fordele i siloen under høsting teller liksom ikke.  Denne første uken har vært vonde for armer og rygg, men alt går seg til?!

Om en liten uke skal værene inn.  Da begynner paring, noe som sannsynligvis vil pågå i 3 til 4 uker.  Vi gjør det litt enklere nå siden vi har tre værer.  Sir John får stå inne sammen med blæs-damene og da ordner de seg selv..  Hos årslammene får Gisle jr. være.  Da er det bare resten som må ha besøk en gang for dagen.  Da trenger drengen hjelp!  Å flytte en vær som veier bortimot 100 kg går greit når jeg skal slippe han inn, problemet er å få ham med meg ut igjen.  Da hjelper det ikke med drengens 50 kilo som “motvekt”.

Vi har også 8 sauer som går igjen ute.  Dette er sauer som skal ut av produksjon – ja, det er en tøff tilværelse..  Men de har det godt selv om de ikke har fått komme i fjøset, de har tak å trekke under og de får ekstra mat.  Men damene vil ikke være på plassen de har fått tildelt, de stikker stadig av!  En fordel er at vi nå ser hvor gjerdene er svake og må ordnes.  Den andre fordelen er at jeg har fått bruke Aiko mye.  Det ser ut til at vi får en flott gjeter i ham! Han er allerede i stand til å flytte eldre, bestemte damer som ikke finner seg i hva som helst.  Når vi bommer litt, og damene tar en tur i naboens hage er det drengens skyld.  Hun må lære seg knepene med plassering slik at Aiko vet hvor dyrene skal.  Vi må også trene en masse på driving.  Det vil si at vi begge skal gå bak flokken og det synes Aiko er kjedelig!  Han vil stadig rundt dem, og drive dem mot meg.

Her er Gisle jr.  Etter de nye merkeforskriftene har dyra nå rene “piercingen” i ørene sine.  Dyr født i egen besetning skal ha ett merke i hvert øre.  Så har Gisle jr. vært på kåring og får ett lilla merke.  Da er han registrert som avlsdyr med bedømming både av kropp, bein og ull.  Det er som utstilling av hund eller katt.  Så skulle han ha hatt ett hvitt merke fra vår besetning som viser at han er innkjøpt.  Jeg kan ikke forstå hvorfor dyra skal ha alle disse merkene og den som klarer å finne en annen løsning skal få en klem av meg!  Kanskje vi skulle prøvd samme type som man har på hund og katt, en liten chip under huden?!  Det er helt grusomt om våren når vi skal sette merke i de små lammene.  For ikke å snakke om hvordan de ser ut hvis de henger seg fast og river ut merket.  Men forklar det til Mattilsynet!!  Hah, da kan drengen like godt rope i skogen.

Vi er også ferdig med fjellurer og sanking for i år.  Forrige helg fikk vi hjem fire til, 2 sauer med hver sitt lam.  Da ble statistikken bedre enn fryktet; det er en sau og to lam vi ikke har funnet, dessverre.  Enda vi har hatt både helikopter og småfly til å hjelpe oss i tillegg til alle turgåere og jegere.