Biografisirkelen – Egne veger

Bemerkelsesverdige kvinner eller Sisters are doing it for themselves som Ingalill hadde døpt denne rundens tema.  Det måtte bli:

Egne veger  (Tracks) av Robyn Davidson

egne-vegerMitt eksemplar kommer fra Aschehoug sin serie: Spor, les deg bort

Robin er født sept 1950.   På 1970 tallet flytter hun til Australias utpost – Alice Springs med ett mål.  Hun vil lære seg alt som er å lære om kameler for så å krysse ørkenen med dem. I 2 år trente hun kameler og forberedte seg på å overleve i ørkenen

ca 1977 – hun drar fra Alice Springs med 4 kameler og en hund.
Mulig boken ble så populær da den kom ut fordi den «places herself in the wilderness of her own accord, rather than as an adjunct to a man»

Noen stunder i livet er som akser som tilværelsen din dreier seg rundt  – små, intuitive glimt der du vet at du for en gangs skyld har gjort noe riktig, hvor du tror du er på rett spor
(del 1, side 13)

Boken har stått for meg som ett eksempel på kvinnelig mot og gjennomføringsevne.

Siden jeg vet hva det koster å trene dyr er dette til å ta hatten av for.  Hun viste ingenting om kameler og hvordan de oppfører seg og reagerer i forskjellige situasjoner før hun dro til Alice Springs.  Alt hun må gjennom før selve reisen hennes kan starte, ikke minst skaffe penger til utstyret hun trenger, og betale for kamelene.  1700 engelske mil gjennom ørken med stekende sol og giftige slanger (fysh).  Det er en fortelling både om selve turen men også om hennes indre reise.  Her er ikke noe lagt skjul på.

Annet:
Sangen «Crusader» med Mary Black handler om henne.
Kuriositet: hun bodde sammen med Doris Lessing i London da hun skrev denne boken.

Likevel, jeg leste ikke hele boken denne gangen.  Jeg er blitt eldre, verden har forandret seg og det har jeg. Dumt, for jeg husker godt min beundring av en jente med tæl!  og at det er mulig å følge drømmene sine og ikke minst gjennomføre dem!

 

PS, denne kladd har blitt liggende og liggende i påvente av siste finpuss.  Det ble ikke noe av, fristen gikk ut og dette glemt.  Bedre sent enn aldri?

 

Author: drengen

Share This Post On