Glennkill – en sauekrim!
Jadda, den siste bok som er lest er en sauekrim!
En skikkelig fornøyelig bok som medførte noen gode lattersalver! Drengen vurderer også å starte høytlesing for dyra, det kan jo være en fin aktivitet i vintermånedene? Prate med dem gjør jeg jo uansett.
Nå skal boken lånes bort til andre sauebønder så får jeg høre deres reaksjoner!
Read MoreLesehester
Aftenposten hadde en artikkel i går om at 2 av 3 lesehester/bokormer lyver..
To av tre britiske bokormer forteller ikke sannheten når de blir bedt om å opplyse hvilke bøker de har lest, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
En undersøkelse avslører at britenes topp på løgnerlisten er George Orwells fremtidspessimistiske klassiker «1984» (skrevet i 1949) om et totalitært og undertrykkende regime.
42 prosent snakker ikke sant når de forteller at de har lest «1984», viser undersøkelsen, som ble gjennomført av arrangørene bak World Book Day, den årlige markeringen av bøker i Storbritannia og Irland. 1342 personer deltok i undersøkelsen.
På andre plass ligger «Krig og Fred» av Leo Tolstoj, tett etterfulgt av James Joyces «Ulysses». Men de fleste må skamfulle tilstå at de i virkeligheten aldri kom seg gjennom bøkene – hverken Tolstojs mesterverk om Napoleons krigføring i Russland eller Joyces berømte verk om romanfiguren Leopold Blooms vandring i Dublin.
Er det slik her hos oss også? Vel, jeg har begynt på både Ulysses og Krig og fred, og jeg må innrømme at jeg ikke har lest dem ferdig. 1984 har jeg ikke i bokhyllen men det kan jeg gjøre noe med. Heldigvis for meg har jeg heller ikke sagt jeg har lest disse bøkene…
En liten inspirasjon var det, jeg har funnet Ulysses. Den stod på øverste hylle, godt nedstøvet men er nå kommet frem i lyset! Jeg skal nemlig gjøre et nytt forsøk på å få lest den!
Read MoreSaman er ein mindre aleine
Anna Gavalda «Saman er ein mindre aleine»
Jeg skal ikke skrive noe om denne boken, annet enn: les den.
At den er en bestselger skjønner jeg godt. Så var det også morsomt å lese en bok på nynorsk, det ble litt mer «saft» i språket da.
Read MoreFolk uten land.

Jan Brøgger sr. «Folk uten land. Europeiske skjebner»
Ingen reiseskildring i «vanlig» forstand, men likefult en reiseskildring. Brøgger tar oss med blant annet til Italia, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Russland, Sibir og Tyrkia. Ikke bare Europa er satt på kartet, vi er også innom USA og Afrika.
Det er en reise i minoritetenes Europa. En reise til sigøynere, tysktalende russiske bønder og jødene for å nevne noen. Det er de ulike folkeslags konfliktfylte historie som blir beskrevet og han drar linjene helt tilbake til antikken. Samtidig krydrer han med mange dramatiske enkelthistorier.
En bok som åpner øynene for sammenhenger, som også viser at historien gjentar seg. Den viser også at vi må ha noe å tro på utenom vitenskapen. Historier, eventyr, myter.
Read MoreSalig lykke!
Klokken 10:30 i dag var det en rød bil utenfor døren. Det var postmannen som kom med pakke til meg!
Og hvilken pakke!! Mamutsalget startet i går, og bøkene jeg hadde forhåndsbestilt ble levert i dag!
Nå ligger det en pen bunke på bordet, og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne!
Her må det også selvdisiplin på plass. Jeg har en masse som må gjøres før jeg kan synke ned i godstolen.
Sene kvelder blir det nok, den beste tiden er etter kl 22. Da er alle dyra inklusiv hundene gått til ro og jeg kan vandre i bøkenes verden.
Jeg ønsker meg skikkelig ruskevær de nærmeste dagene. Det er en smule ufint, siden det er vinterferie for mange og de ønsker pent vær? Litt egoist kan jeg være, jeg har ikke ferie.
Read MoreEn regndag i vest
Grått vær og regn. Vi hadde håpet at det fine været i går skulle holde seg, men den gang ei!
All snøen vi fikk i forrige uke er nå borte. Ser kun en fordel med det, geitene kan nå finne mat!
Januar og februar er travle måneder, ikke på gårdsbruket, men med årsmøter i de lag og foreninger man har valgt å være med i. Det går tid til forberedelser i tillegg til selve møtetiden. Vårt årlige marsmøte er nå under planlegging og jobben med å finne forelesere er startet.
Helgen har likevel vært såpass rolig at jeg har klart å lese to bøker! Bonden er fornøyd når jeg finner godstolen, da får han ha TV og fjernkontroll for seg selv.
Alain de Botton sin Kunsten å reise falt virkelig i smak. Det var kjekt å se på trykk tanker og følelser som jeg trodde jeg var alene om. Veldig mange er så opptatt med å komme seg raskest mulig fra A til B. Selv har jeg alltid prøvd å se på selve reisen somen del av det hele, og at den nødvendigvis ikke må skje på raskest mulig måte! Kanskje slikt som henger igjen etter årene med tur i seilbåt? Så falt jeg pladask i kapitlet «Om vaner» hvor han forteller om Xavier de Maistre sin reiseskildring «Reiser rundt i mitt værelse», hvor han reiser i sitt eget soverom i en rosa og blå pyamas.
Kapitlet «Om å eie skjønnhet» gav også en vekker med hjelp av guiden John Ruskin. Jeg er faktisk begynt å tenke på hvor mye jeg egentlig ser av det som er rundt meg.. Og i hverdagen er det dessverre ikke så mye, vi ser ikke lengre det som alltid er der. Men hva med å se på et tre med nye øyne? Eller prøv å tegne det? Hvordan ser treet egentlig ut?

Helgens andre bok ble Jenny Diski, En fremmed på toget. Amerika rundt med røyk, dagdrømmer og avbrytelser. Jeg misforsto litt det med røyk, tenkte på røyk fra tog, fabrikker og lignende. Men så har hun samme uvanen som meg, og hun har ingen problemer med å innrømme det. Hun ønsker ikke å slutte selv om det amerikanske samfunn og andre legger hindringer i veien for slikt. Det er i røykekupeen treffer hun mennesker som appelerer til henne, tapere og opprørere. Selv er hun en opprører som ikke alltid vil innordne seg etter samfunnets normer.
Hennes reise i Amerika er oppfyllelsen av en dagdrøm, hun vil se de virkelige landskapene. Med på «lasset» følger også hennes egen fortid, som ikke er av det lykkeligste slaget.





siste kommentarer