Takk 2011, velkommen 2012
Første dagen i ett nytt år! Det starter på samme måte som 2011 sluttet, med lavt skydekke og regn. Tror regntøyet snart er grodd fast på meg, jeg får det knapt tørt mellom turene. Jeg skal investere i ett til når salget kommer!
Adele
På dagtid står gjerne radioen på, og noen ganger spilles en sang som gjør at alt bare stopper opp. Jeg blir stående og lytte. Denne sangen fikk jeg «gåsehud» av, bare så rå!
om lørdager og sånt
Lørdag er blitt dagen for husarbeid. Hvorfor aner jeg ikke. Helgen begynner jo egentlig på fredagen gjør den ikke?
Drengen har faktisk vurdert om ikke søndag bør være start på en ny uke. Starte en ny uke med en hviledag?
Men tilbake til husarbeidet. Det er kjedelig, gjentagelse og gjentagelse. Jeg gjorde jo akkurat det samme for en uke siden! For å få litt fortgang og ikke minst ha det litt hyggelig så må det musikk til arbeidet. Da starter det med denne!
Oh yeah, disse herlige lørdager som ikke bestod av husvask, men kun å finne ut hvor kvelden skulle tilbringes!
en lørdag i desember
Det hender at drengen tar seg sammen og drar på handlerunde.. Noen ganger fordi det er nødvendig, andre ganger kun for å kikke på hva som er nytt. Det enkleste da er å kjøre til nærmeste handlesenter, som etterhvert er blitt ganske så stort. Her kan man finne alt, vi har til og med den kjente «glassbutiken»! Så drengen klarer seg helt fint på utsiden av fastlandet! Ingen bompenger eller piggdekkgebyr heller.
Uansett, når jeg først er på de kanter bare MÅ jeg innom bokhandlerne. Det er to stykker, og det må til en runde i begge. Noen ganger klarer jeg å gå derfra uten noe i en pose, andre ganger ikke. Men å handle bøker skjer ikke bare på impuls. Ofte har jeg via blogger eller i avisen funnet noe jeg ønsker å lese, andre ganger har jeg ventet på en bok fra en bestemt forfatter.
Men noen ganger faller jeg fullstendig for en bok, det kan være omslaget, et bilde eller som i dette tilfellet tittelen. For det er jo en oppløftende tittel; «De ukuelige optimisters klubb» Jeg kunne ikke gå derfra uten den boken, men jeg hadde ingen anelse om hva den handlet om eller om jeg kom til å like den. Det er en liten murstein på over 600 sider og slike bøker liker jeg! Da varer de kanskje en stund..
Jean-Michel Guenassia som er født i Alger debuterte med denne boken i 2009 i en alder av 50 år. Den ble en stor sukssess og han har mottatt priser for den. Boken handler om en familie, mest om 12-åringen Michel i årene fra 1959 til 1964. Mens det er full krig i Algerie, er det også trykkende og taust i hjemmet. Michel flykter til kafeene og her kommer han i kontakt med flyktninger fra østblokkland som spiller sjakk sammen. Historiene avdekkes litt etter litt og sammen er det med å forme ungdommen Michel. Michel flykter ikke bare til kafeene og kameratene, han leser også bøker. Han leser over alt, når han spiser, i timene og på gaten til og fra skolen. Det gjør at han ofte kommer forsent fordi han må stoppe og lese ferdig før han kan gå inn på skolen. Han låner bøkene på biblioteket, så mange han kan hver gang. Det jeg kanskje savner er en kobling mellom det han leser og det som ellers skjer.
Etter å ha lest boken satt jeg med en følelse av at det var noe kjent, kanskje den minner litt om bøkene til Anna Gavalda. Lesverdig var den.
Tørke?!
Det har vært fullstendig bloggtørke for drengen siden sist, tror det var engang i august? Jeg kan unnskylde det med at tiden ikke alltid strekker til. Eller så kan jeg si at jeg ikke har tatt meg tid?! Aller helst tror jeg det er inspirasjonen som forsvant, og andre ting tok over.
Nå er det vintertid, alle dyr er i hus og det er blitt roligere. Høsten er jo alltid hektisk for slike drenger, da skal man jo høste av det som ble sådd om våren. Så langt i år har det vært bra.
Gjeterhundprøven vi arrangerte gikk flott med nydelig høstvær og vanskelige sauer. Jeg var jo selvfølgelig litt lei for at vi ikke nådde målet og kunne delta, men i vinter skal det trenes!
Det er ikke bare bare å få sauene til å gå i rette linjer og gjennom grinder, både mot deg og fra deg! Men vi klarer det nok tilslutt?! Slik som disse to på bildet, hunden er nå på vei til å føre sauene rundt føreren.
Første søndag i advent og jeg har klart å finne frem lysene! Men julepresangene er jeg ikke begynt på, det blir vel i siste liten i år. Jeg er kanskje ikke helt alene om det?
Read Moreinspirasjon..
Kalenderen min viser 2 juni og jeg lurer på hvor tiden blir av?! Siden Elle lammet 17.mai har jeg ikke orket noe som helst. Det går kun i de oppgaver som må gjøres, som fôring av kopplam og sjekking av gjerder. Bortsett fra det har jeg kun lyst til å sove, kanskje jeg trenger en vitaminsprøyte?
På bordet ligger det 4 gode bøker, bøker som jeg er begynt på men som jeg ikke klarer å slappe av med. Det er frustrerende det!! Og på skrivebordet mitt flommer det over med papirer som skulle vært gjort noe med, der går det kun i “brannslukning”!
Jeg leser litt i forskjellige blogger og synes det er helt utrolig hvor bra mange skriver. Det hjelper litt.
Så har vi en humørspreder “dø lux” i Knerten. Ja, han kalles for det meste for Knerten, men også sjarmøren, småen og maskotten. Kjært barn har som kjent mange navn. En liten trilling som ble skubbet bort av sine større søsken.
Oppsummering på lammesesongen ser slik ut, 50 sauer kom med lam og her er 105 lam som lever. Vi har mistet 4. For føsrste gang har vi fått ett snitt på 2, vanligvis har vi lagt på 1,8 eller 1,9. Så det går fremover.
Vi hadde en sau som overhodet ikke skulle ha lammene sine, så hadde vi en som fikk trillinger og som ikke hadde en dråpe melk. Maks uheldige var vi også i forrige uke, da ramlet en sau på sjøen og druknet. Så kopplam er det masse av i år, her er 30 stykker som blir fôrt på Sprayfo, for tiden lager jeg 30 liter med melk tre ganger om dagen. Men fra helgen blir det nedtrapping på melk slik at jeg får dem mer over på beiting. Det blir sikkert bråk noen dager da..
Read More
ABC
siste kommentarer