Lamming
Og her er bilder av årets første lam!!
Blæsen Jade startet sesongen i år med trillinger! Tre nydelige saulam!
Det minste av dem har jeg nå tatt fra, og hun får mat og stell av meg.
Read Morereality TV
Jeg trenger ikke NrK, TV2 og så videre! Jeg har eget reality TV jeg, og det er plassert midt i stuen!
Med dette har jeg bra kontroll med hva som skjer i fjøset!
Read Moresom dagane går..
Det er “dvaletid” her på gården nå. Rettere sagt – ventetid!! I går ble Sir John sluppet ut, han liker seg ikke på beitet alene. Men fra i morgen får han selskap av Sak 1 Teigland. Det kommer til å bli litt “innkjøringsbråk” men jeg regner med at de roer seg etterhvert.
Jeg prøver å bruke dagene fornuftig med å få unna alt som kan gjøres nå, før lammingen begynner like over påske. Men det glipper!! Og da blir det skippertak i siste liten.
I går kveld var det årsmøte i sauelaget, og det var kjekt. Det er alltid gøy å komme sammen med andre sauebønder, og diskutere sauehold. Nyttige råd og vink klarer jeg også å få med meg.
På listen min over hva som må gjøres før 6 april står også ferdigstillelse av vårt nye bygg på Algrøy. Produksjonslokalet til Strilalam må være ferdig før lamming, etter det er det ingen av oss som har tid til slikt. Vel, jeg må innimellom skrive alle rapporter og ordne med papirene, det får bli nattarbeid tenker jeg. Heldigvis har vi trådløst nett i heimen og vi har kameraovervåking av fjøset. Så jeg kan sitte i sengen med PC og samtidig følge med på hva som skjer i fjøset. Det gjør alt enklere, jeg husker godt tiden før vi fikk kamera!! Jeg var mang en gang så trøtt at jeg var kvalm når jeg skulle i fjøset for å sjekke kl 04 på morgenen.
Så er jeg igang med trening av Aiko, målet er å ta gjeterhundprøve i oktober. I dag har jeg mine tvil om det vil gå, ingenting funket og jeg ble sur. Da er det kun en ting som gjelder – å gi seg. Vi avsluttet med en tur ned til Sir John og da var gutten vel fornøyd. Max og Vesla fikk sine turer etterpå.
For en tid tilbake var det en som spurte meg om hva jeg gjør om dagene. Jeg ble faktisk litt “svar skyldig” og fant heller ikke på noe annet enn å mate sauene og lufte hunder. Til min fordel ble det spurt mens vi hadde 1 meter med snø utenfor og da er det begrenset hva en kan finne på?! Men det fikk meg til å gruble litt, hvor blir egentlig dagene av?? Jeg er oppe før kl 07 og før jeg vet ordet av det er det kveld igjen.
Men den koseligste oppgaven er fjøsstellet. Ingenting er som å åpne døren og bli ønsket velkommen av 57 stykker som er veldig glad for å se deg!! Tenk dere bråket når alle sammen breker på en gang! Og alle har forskjellig breking, Perle for eksempel høres nesten ut som en ku, hun sier mer møø enn bææ! Noen av fjorlammene er litt spe i målet enda, men det endrer seg nok. Så er det mange som kommer helt frem og skal ha sin daglige dose med klapp og klem. Nadja skal kløs litt på brystet og Jade skal ruskes litt på ryggen. Er det rart det går lang tid når det er jeg som har fjøsstellet? Bonden tar seg ikke tid til slikt, han fôrer og ser etter at alle er friske og spiser, så er han ferdig.
Den siste snøen forsvant i dag. Og da kom det frem en masse rart! I flere dager har jeg nå trålt beitene med hansker og plastpose. Med tre hunder på gården blir det masse etterlatenskaper og det vil jeg ha bort før sauene skal ut. Selvfølgelig kunne jeg tatt det etterhvert, men så lenge det var mulig gikk jeg på ski og da var det liksom ikke så enkelt! Heldigvis har jeg greie hunder, de har sine faste plasser og endrer ikke så mye på det. En drittjobb er det likevel…
I uken som kommer skal alle sauene klippes. Nå er det vel nærmt lamming, men det går bra når vi setter dem på bukk og ikke på rumpen. Så er det enklere å få av dem ulla før lamming, klipping etterpå medfører en masse styr med lam som leter etter mor og omvendt. Vanligvis klipper vi mye tidligere, men med den kulden vi har hatt har det ikke latt seg gjøre.
Så har jeg selvfølgelig ett par tre bøker som jeg leser i, i ledige stunder. Og en blogg eller flere. Og «fjesboken».. Er det rart dagene flyr?
Read MoreABC2 – K
Bokstaven K står for tur og her var det mange muligheter!
K kan være f.eks. kommunikasjon, klikk eller klær. K for kåring ble mitt valg.
Kåring gir 257 treff på Wikipedia. Det er kåring av det beste bygg, den beste boken, den peneste jenten og så videre. Men hvert år i september har vi noe som heter værkåring, da tar vi med oss de fineste værlammene og drar på “sjå”.
I år var det lokallaget vårt som arrangerte kåringen og det ble holdt på Fjell festning. Her kom det bønder fra både Sotra og Askøy og totalt ble det stilt ut 77 lam. Noen gikk hjem uten merke, andre med. Når vi har slike tilstelninger, har vi også matservering og i år var det fårikål som stod på menyen. Siden vi var på festningen hadde vi også ordnet med guide, slik at de som ønsket det kunne få en omvisning i anlegget.
Mange hadde også tatt turen for å se på lammene og det var flere som handlet seg en vær til flokken sin.
Den hvite spælværen nederst på bildet har fått lilla sløyfe i tillegg til kåringsmerket. Det betyr at han har tre 9’ere på bedømmingen sin og går videre til “finalen”. I finalen blir de beste i sin rase (jada, det er mange saueraser i Norge) sammenlignet og det plukkes ut en vinner av disse. Eieren av vinnerlammet får en fin premie.
Det er artig å være med på slike tilstelninger, man treffer mange andre personer, får se fine lam og diskuterer blant annet avl.
I år hadde drengen ingen værer å stille ut, blæsværene var allerede solgt og de hvite vi har hadde ikke nok utgangspoeng. Det vil si at lammet for å kunne stille må ha en indeks på 110 poeng. For å få det må indeksen på både mor og far være høy og siden drengen ikke har insiminert siste året var det kun en som hadde 110. Han hadde så skjeve bakbein at det ikke var noen vits å ta han med.
Men til neste år skal jeg søke dispensasjon og stille ut blæslam! Med Sir John til far blir de nemlig så fine!
Andre forslag til bokstaven K finner du på ABC i ord & bilder
Vinter?
Nå er det andre tider her på bruket! Drengen får trimmet musklene sine to ganger for dagen!
Alle sauene våre er nå tatt i hus og skal ha mat morgen og kveld. Det er koselig når jeg har dem inne, da kan jeg klappe og klemme samt snakke med dem. Men å ta ut silo, fylle trillebår etter trillebår og kjøre inn er tungt arbeid. Nå kommer straffen for lite fysisk arbeid i løpet av sommeren og høsten! Kun noen runder med å fordele i siloen under høsting teller liksom ikke. Denne første uken har vært vonde for armer og rygg, men alt går seg til?!
Om en liten uke skal værene inn. Da begynner paring, noe som sannsynligvis vil pågå i 3 til 4 uker. Vi gjør det litt enklere nå siden vi har tre værer. Sir John får stå inne sammen med blæs-damene og da ordner de seg selv.. Hos årslammene får Gisle jr. være. Da er det bare resten som må ha besøk en gang for dagen. Da trenger drengen hjelp! Å flytte en vær som veier bortimot 100 kg går greit når jeg skal slippe han inn, problemet er å få ham med meg ut igjen. Da hjelper det ikke med drengens 50 kilo som “motvekt”.
Vi har også 8 sauer som går igjen ute. Dette er sauer som skal ut av produksjon – ja, det er en tøff tilværelse.. Men de har det godt selv om de ikke har fått komme i fjøset, de har tak å trekke under og de får ekstra mat. Men damene vil ikke være på plassen de har fått tildelt, de stikker stadig av! En fordel er at vi nå ser hvor gjerdene er svake og må ordnes. Den andre fordelen er at jeg har fått bruke Aiko mye. Det ser ut til at vi får en flott gjeter i ham! Han er allerede i stand til å flytte eldre, bestemte damer som ikke finner seg i hva som helst. Når vi bommer litt, og damene tar en tur i naboens hage er det drengens skyld. Hun må lære seg knepene med plassering slik at Aiko vet hvor dyrene skal. Vi må også trene en masse på driving. Det vil si at vi begge skal gå bak flokken og det synes Aiko er kjedelig! Han vil stadig rundt dem, og drive dem mot meg.
Her er Gisle jr. Etter de nye merkeforskriftene har dyra nå rene “piercingen” i ørene sine. Dyr født i egen besetning skal ha ett merke i hvert øre. Så har Gisle jr. vært på kåring og får ett lilla merke. Da er han registrert som avlsdyr med bedømming både av kropp, bein og ull. Det er som utstilling av hund eller katt. Så skulle han ha hatt ett hvitt merke fra vår besetning som viser at han er innkjøpt. Jeg kan ikke forstå hvorfor dyra skal ha alle disse merkene og den som klarer å finne en annen løsning skal få en klem av meg! Kanskje vi skulle prøvd samme type som man har på hund og katt, en liten chip under huden?! Det er helt grusomt om våren når vi skal sette merke i de små lammene. For ikke å snakke om hvordan de ser ut hvis de henger seg fast og river ut merket. Men forklar det til Mattilsynet!! Hah, da kan drengen like godt rope i skogen.
Vi er også ferdig med fjellurer og sanking for i år. Forrige helg fikk vi hjem fire til, 2 sauer med hver sitt lam. Da ble statistikken bedre enn fryktet; det er en sau og to lam vi ikke har funnet, dessverre. Enda vi har hatt både helikopter og småfly til å hjelpe oss i tillegg til alle turgåere og jegere.
Drengen er fremdeles “oppegående”..
Det er travle tider på et småbruk om høsten. Da skal alle dyra som ble sendt til fjells sankes. Så skal lam skilles fra mødrene og det er ingen spøk. Da blir det masse breking en dag eller to.
Så må alle lammene innom fjøset og gjennom vekten. De som er store nok blir skilt i fra mens de som er for små får gå ut igjen. Det er her “kampen” mellom bonden og drengen starter! Bonden sier hvert år at vi kun kan beholde 5, drengen har en annen mening og det ender alltid med at tallet er doblet. Så er det diskusjonen om hvor mange blæset jeg får beholde, i år måtte faktisk drengen gå med på et kompromiss.. jeg fikk beholde ett.
I tillegg til alt som skjer på gården nå om høsten så bygger vi eget produksjonslokale ikke langt herifra. I løpet av 3 måneder har vi sammen med 5 andre bønder bygget på dugnad. Da blir det ikke tid til så mye annet! Det fine med det er at våre lam skal ikke stå på en bil og bli kjørt helt til Sogn eller Rogaland. Nei, vi slakter lokalt og foredler lokalt. Det er miljøvennlig, det gir kortreist mat og ikke minst er det dyrevennlig.
De er blitt store og fine i løpet av sommeren, ikke sant?
ABC
siste kommentarer