Januar er passert og vi er godt igang med februar! Jeg har vandret fra den ene boken til den andre og blogging er det ikke tid til. Men; her er listen over kjøpte og leste i januar:
BØKER KJØPT | BØKER LEST |
Bare livet av Alice Munro |
Wild av Cheryl Strayed |
Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie |
Bare livet av Alice Munro |
Analfabeten av Jonas Jonasson |
Analfabeten av Jonas Jonasson |
Neverwhere av Neil Gaiman |
Tequiladagbøkene av Morten A Strøksnes |
The Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman |
The Luminaries av Eleanor Catton |
the Goldfinch av Donna Tart |
The Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman |
Tredje Person Entall av Vigdis Hjort |
Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie |
Det ble en bra måned med 6 hele bøker lest og avslutningen på 1.
Eleanor Catton sin The Luminaries var lang og jeg «ramlet» ut av den flere ganger. Likefult en verdig vinner av Booker prisen. Selv om jeg opplevde det som en «tung» bok var historien fornøyelig.
Så kan jeg krysse ut en Nobel-vinner også; Alice Munro! Jeg liker bøkene hennes og jeg har fått sansen for noveller. De passer i en hektisk hverdag samtidig som de gir meg noe å tenke på.
Neil Gaiman har jeg lest noe av før, både Kirkegårdsboken og Amerikanske guder. Nå har jeg fått beskjed om at bøkene hans bør leses på engelsk og det kommer jeg til å prøve på. Så er det jo veldig enkelt – bare å ta en tur innom Amazon så er boken klar på Kindle. Knirk / Lise har en flott anmeldelse av The Ocean at the End of the Lane, hvor hun begynner med spørsmålet: Kanskje dette er årets fineste bok? Nå er jo året knapt begynt men inntil videre ligger den på topp!
Analfabeten av Jonas Jonasson er kanskje «den tunge andre-boken»? Jeg fant ikke denne like morsom som hundreåringen, det ble litt formye rett og slett. Med bomber og agenter og anna knask.
Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie var en bok jeg snublet over og som ble kjøpt på grunn av navnet (som jeg ikke klarer å uttale) Hennes forrige bok – En halv gul sol – har jeg ikke lest.
Americanah handler om Ifemelu og Obinze i Nigeria og om hvordan de drømmer om å komme til vesten. Sjebnen vil at Ifemelu er den som kommer til Amerika mens Obinse havner i London, hvor han får føle på kroppen hvordan det er å være i ett land uten oppholdstillatelse. Etter flere år møtes de igjen i Nigeria, Obinse er blitt en rik mann med kone og barn. Ifemelu har oppnådd suksess i Amerika som forfatter.
Det jeg likte best med boken er de tildels krasse blogginnleggene til Ifemelu, observasjoner om svarte i Amerika (negre) av en svart ikke-amerikaner. Bortsett fra dem var boken sånn midt på treet og avslutningen som forventet.
Nå er det siste finpuss på biografisirkel-innlegg. Kongelige må vite!
siste kommentarer