Høst er boktid! – og trening

Vi er kommet til slutten av oktober og jeg aner ikke hvor september ble av!

perleJoda, mye skjedde i september.  Vi sanket alle sauene som var til fjells, det ble flere helger med fjellturer hvor værgudene ikke var på vår side.  Etter siste opptelling har vi mistet ett lam denne sesongen, og det kan vi ikke klage på. Den “grusomme” utplukking er over og jeg har fått beholde 15 av lammene.  Det er fordi endel av sauene nå begynner å bli gamle, noen av dem er faktisk blitt 10 år.

September bød også på andre hyggelige opplevelser.  Jeg var på bokbloggtreff!  Tenk en hel helg fri for drengen og omgitt av hyggelige mennesker og masse bøker!  Jeg kom hjem med ett stort smil!  Jeg har også fulgt med på debatten som har foregått i etterkant, om bokblogging og kritikere og ja, alt sammen.  Min konklusjon er ja takk til det meste. Selv finner jeg bøkene jeg virkelig har lyst til å lese på bloggene. Noen få ganger i avisen og av og til på bokprogrammet på NrK.

På bokfronten har september og deler av oktober stått i de store rikers historie, Russland og Kina. Med en tur til Malaysia og USA.

russlandmaogaimann

Russland først.

Peter Normann Waage hadde jeg aldri hørt om før jeg fant denne boken. Det ble ett hyggelig bekjentskap og en solid oppfriskning av kunnskapen om Russland. Som er sitt eget sted! Han tar for seg både politikk, religion og litteratur fra laangt tilbake og frem til Putin. For alle som er nysgjerrige på dette store landet og hvorfor det er som det er anbefales boken!

Han har tidligere skrevet “Russland er et annet sted” og jeg vurderer om den også bør leses.

Så til Kina.  Torbjørn Færøvik har jeg lest mye av og han skuffer ikke. Men som tittelen sier “Maos rike – en lidelseshistorie” så var dette en lidelseshistorie.  Kjell Moe skriver i Kulturspeilet

Torbjørn Færøvik har et lite avsnitt om hvordan maoismen på slutten av 1960- og 70-tallet fikk så fengende appell verden rundt, også her hjemme. Han innrømmer gladelig at han i likhet med våre hjemlige maoister var fascinert av Mao og det som skjedde i Kina – den gangen. Det måtte gå mange år, leses mye bøker og dokumenter og snakkes med et stort antall mennesker før det virkelige bildet begynte å ta form og tre fram.

Slik sett er det verdifullt at Cappelen-Damm kommer med denne boka. Det er en styrke ved den at forfatteren selv sier at han var besnæret i sin tid og at vi således ikke leser den som et blindt og ensporet ideologisk preget skrift men som noe som er dypt reflektert og tenkt gjennom både en og flere ganger. Den absolutt sterke siden ved boka er dens dokumentasjon. Den er omfattende og virker svært overbevisende. Dessverre er vi ikke i stand til å prøve den fullt ut, men hvem er vel egentlig det?

Det er ett solid stykke arbeid fra Færøvik, selv om jeg måtte finne annet å lese innimellom.  Da ble det USA og “gamle” guder.  Neil Gaiman har jeg lest om hos Lise/Knirk, hun har anmeldt den her.  Boka fikk jeg med meg fra bloggtreffet og jeg er enig med Lise/Knirk: “boka er kompleks, fin, vanskelig, rar og tjukk”!

Hos Clemtine / har du lest har jeg fulgt med på listene over Booker-prisen. Da kortlisten kom handlet jeg noen av bøkene. Tan Twan Eng sin “The garden of evening mist” er lest. Dette er som Clementine sier; en perle. En historie med annen verdenskrig som bakteppe og mange lag.

garden

On a mountain above the clouds once lived a man who had been the gardener of the emperor of Japan..’

Vinneren Hilary Mantel sin “Bring up the bodies” og Alison Moore sin “The Lighthouse” ligger og venter.

catchOg nå; hold deg fast Ingalill – jeg har begynt på Catch 22!!

Ingen vei utenom etter dine oppfordringer! Solgunn (og flere) er ferdig med den, jeg er kommet til side 149. Latteren bobler sammen med en tristhet jeg ikke har kjent på lenge.

 

 

 

 

 

Ingen blogg-innlegg uten hund! Dette blir gjeterhund av klasse!! Verdens fineste sier jeg (myrsnipa…)
Her er Birk:

birk-2

Author: drengen

Share This Post On