Hvor ble tiden av?

Alt kan bli en god historie – tilslutt.

Om dette blir det får tiden vise, ordtaket er uansett godt.
Her har det vært helt stille siden vi var på sauesanking i september.  Jeg kan melde at alle de ulldotter vi sendte til fjells er kommet vel hjem.  Birk gjorde en formidabel innsats og jeg har en god sanke/fjell hund.  Det er tross alt det som er målet med en gjeterhund.

Men hvor er resten av tiden blitt av?
Etter at dyrene er kommet hjem fra fjellet er det mye arbeid.  Sau og lam skal skilles, livlam skal plukkes ut og resten skal bli mat. En jobb som må gjøres men som ikke er noe morsomt.  Så skal alle livdyr klippes og stelles med.
Jeg er også utnevnt til «direktør» for en liten bedrift som har høysesong om høsten.  Vi driver ett slakteri hvor vi også foredler kjøttet.  Det vil si at vi slakter alle dyrene selv, noe vi gjør med tanke på både dyrevelferd og miljø.  All fritiden vår og de andre bønder vi driver sammen med går med til dette.  Nå for tiden er det pinnekjøttet til jul som skal selges.

I midten av oktober var jeg med å arrangere NM i bruk av gjeterhund. Der forsvant minst en uke, det gjorde ikke noe for det var utrolig morsomt og inspirerende!  Ikke nok med at de beste i Norge var der og konkurrerte vi hadde også værgudene på vår side!

5 hunder krever også tid!  I høst har Boss vært på valpekurs og Embla på kurs i hverdagslydighet.  Flinke begge to.
Mye trening med Birk har det vært og i slutten av oktober dro vi til Hardanger for å prøve oss på en gjeterhundprøve (klasse 1). Det var fullstendig stang ut!! Jeg var kjempenervøs og Birk helt ulydig.  At det skulle gå rett vest på de momenter jeg vet han kan og som han er kjempegod på, tok fullstendig piffen fra meg. Vi brøt halvveis og gikk av banen med halen mellom bena.  Trøsten må være at jeg oppnådde hovedmålet mitt – å gå frem til pålen og faktisk sende hunden ut.  Jeg har heller ikke gitt opp, vi skal klare det en dag!

Mot er å gjøre noe du er redd for å gjøre.
Du kan ikke være modig hvis du ikke er redd.

(Eddie Richenbacker)

 

Innimellom alt dette har jeg vært så heldig å få to influensarunder, slike hvor du er fullstendig slått ut og ligger til sengs. Kjedelig!! Første runde fikk jeg da jeg skulle vært på bokbloggtreff og virkelig kost meg. Andre runde kom etter vi hadde vært i Hardanger. Nå håper jeg virkelig jeg har fått min dose for denne vinteren.

IMG_1280

Litt av bunken med uleste bøker

Lesing har det blitt fint lite av.  Jeg hadde en fin liste med bøker kjøpt og bøker lest, den tar jeg ikke med nå.  Kolonnen for kjøpt er laaang mens den for lest er nesten tom. Av de 13 bøkene som var på Man Bookerprice sin longlist befinner 10 seg her i huset. Enten på Kindle eller mellom to permer. 2 er lest og jeg strever nå med vinneren – er kommet halvveis. Så ligger her en stor bunke med andre som er åpnet, lest noen sider og lagt bort.  Ikke fordi de ikke er gode, kun fordi jeg ikke finner roen.
Jeg skulle ha blogget til Moshonista sin biografisirkel 15 oktober.  Boken jeg valgte utifra setningen «sisters are doing it for themselves» ble halvveis lest. Hvorfor kan du se her – bedre sent enn aldri?  Clementine sin Man Bookerprice readalong følger jeg også med på!  Nå er jeg kommet så langt i Eleanor Catton sin «the Luminaries» at den må leses ferdig.  Det er en god bok selv om jeg innimellom «drukner» i alle personene.  Jeg skjønner hvorfor denne vant, men liker Ruth Ozeki sin» A Tale for the Time Being» bedre.

Så til slutt; lammet Doris har det fint!

Får jeg mat snart?

Får jeg mat snart?

 

 

 

 

Author: drengen

Share This Post On