ABC – J

Posted by drengen on 27. nov 2009 in ABC i ord og bilder | 14 comments

Så er det bokstaven J som står for tur.  Hvilke ord begynner på j? Jo, jul, jenter, jobb var det første som slo meg.  Jul er det snart, men jeg har valgt J for Jobb. Jobb er for meg et annet ord for arbeid, det er slikt vi gjør for å tjene til livets opphold.

Inntil for ca 10 år siden (gosh, så fort tiden går når man har det kjekt!) var det aldri noe vanskelig å svare på spørsmålet: “Hva jobber du med?” når jeg var i sosiale lag med ukjente mennesker.  Den biten har endret seg etter at jeg sluttet i en godt betalt jobb i det offentlige.  Godt utskjelt også..  Men nå opplever jeg at de som spør blir litt stille når jeg sier jeg er bonde.  Så kommer alle argumentene om subsidier og kostbar mat.  Jeg går ikke lengre inn i slike diskusjoner.

Men hva består min jobb av da?  Hva betyr det å være bonde?   De romantiske forestillingene forsvinner fort, det er ihvertfall sikkert.  Det er hardt arbeid fra morgen til kveld.  Her er noen av redskapene mine, høygaffel og trillebår.

Å være bonde med ansvar for dyr gir utrolig mye glede, men det er også forpliktende. Vi kan f.eks ikke bare dra bort en helg uten nøye planlegging i god tid.  Dyra skal ha mat enten det er søndag eller onsdag.  Vanlig ferie på tre uker har jeg ikke hatt siden jeg ble bonde, det lengste vi har vært borte i disse årene er 9 dager. Det er også et ensomt yrke. Når jeg jobber har de andre fri, når jeg har fri er alle andre på jobb.

Så kan en jo spørre; hvorfor fortsetter jeg med dette?  Fordi gleden ved å ha dyr, utfordringene og det at ingen dag er lik er større, mye større enn ulempene!

Her er noen av “alle mine” som venter på mat.

Flere forslag til bokstaven J finner du på ABC i ord & bilder

Idyll

Posted by drengen on 22. nov 2009 in ABC i ord og bilder | 11 comments

Endelig har jeg tid til ABC’en igjen – om enn litt sent..

Fredagens bokstav var I og det må bli I for IDYLL!  Jeg måtte lete litt for å finne ett bilde som beskriver ordet idyll slik jeg ser det.  Bildet jeg fant trenger vel ikke flere kommentarer?

Flere forslag til I finner du på ABC Tema

Vinter?

Posted by drengen on 13. nov 2009 in Betraktninger, Dyrene | 0 comments

Nå er det andre tider her på bruket!  Drengen får trimmet musklene sine to ganger for dagen!

Alle sauene våre er nå tatt i hus og skal ha mat morgen og kveld.  Det er koselig når jeg har dem inne, da kan jeg klappe og klemme samt snakke med dem.  Men å ta ut silo, fylle trillebår etter trillebår og kjøre inn er tungt arbeid.  Nå kommer straffen for lite fysisk arbeid i løpet av sommeren og høsten!  Kun noen runder med å fordele i siloen under høsting teller liksom ikke.  Denne første uken har vært vonde for armer og rygg, men alt går seg til?!

Om en liten uke skal værene inn.  Da begynner paring, noe som sannsynligvis vil pågå i 3 til 4 uker.  Vi gjør det litt enklere nå siden vi har tre værer.  Sir John får stå inne sammen med blæs-damene og da ordner de seg selv..  Hos årslammene får Gisle jr. være.  Da er det bare resten som må ha besøk en gang for dagen.  Da trenger drengen hjelp!  Å flytte en vær som veier bortimot 100 kg går greit når jeg skal slippe han inn, problemet er å få ham med meg ut igjen.  Da hjelper det ikke med drengens 50 kilo som “motvekt”.

Vi har også 8 sauer som går igjen ute.  Dette er sauer som skal ut av produksjon – ja, det er en tøff tilværelse..  Men de har det godt selv om de ikke har fått komme i fjøset, de har tak å trekke under og de får ekstra mat.  Men damene vil ikke være på plassen de har fått tildelt, de stikker stadig av!  En fordel er at vi nå ser hvor gjerdene er svake og må ordnes.  Den andre fordelen er at jeg har fått bruke Aiko mye.  Det ser ut til at vi får en flott gjeter i ham! Han er allerede i stand til å flytte eldre, bestemte damer som ikke finner seg i hva som helst.  Når vi bommer litt, og damene tar en tur i naboens hage er det drengens skyld.  Hun må lære seg knepene med plassering slik at Aiko vet hvor dyrene skal.  Vi må også trene en masse på driving.  Det vil si at vi begge skal gå bak flokken og det synes Aiko er kjedelig!  Han vil stadig rundt dem, og drive dem mot meg.

Her er Gisle jr.  Etter de nye merkeforskriftene har dyra nå rene “piercingen” i ørene sine.  Dyr født i egen besetning skal ha ett merke i hvert øre.  Så har Gisle jr. vært på kåring og får ett lilla merke.  Da er han registrert som avlsdyr med bedømming både av kropp, bein og ull.  Det er som utstilling av hund eller katt.  Så skulle han ha hatt ett hvitt merke fra vår besetning som viser at han er innkjøpt.  Jeg kan ikke forstå hvorfor dyra skal ha alle disse merkene og den som klarer å finne en annen løsning skal få en klem av meg!  Kanskje vi skulle prøvd samme type som man har på hund og katt, en liten chip under huden?!  Det er helt grusomt om våren når vi skal sette merke i de små lammene.  For ikke å snakke om hvordan de ser ut hvis de henger seg fast og river ut merket.  Men forklar det til Mattilsynet!!  Hah, da kan drengen like godt rope i skogen.

Vi er også ferdig med fjellurer og sanking for i år.  Forrige helg fikk vi hjem fire til, 2 sauer med hver sitt lam.  Da ble statistikken bedre enn fryktet; det er en sau og to lam vi ikke har funnet, dessverre.  Enda vi har hatt både helikopter og småfly til å hjelpe oss i tillegg til alle turgåere og jegere.

Blåklokke

Posted by drengen on 24. okt 2009 in Betraktninger, Ymse | 0 comments

Etter lang tids fravær i bloggverden har jeg endelig litt tid til overs igjen.  Høsten har vært veldig travel så andre kjekke sysler har blitt lagt på vent.

Hele denne høsten har jeg sett på blåklokkene som står i svingen rett før huset vårt.  Tre av dem har klart seg helt frem til nå, gjennom regn, sludd og kuldegrader.  Blåklokke er en av mine favoritter, og jeg er så heldig at de også er på bunaden min.

Drengen er fremdeles “oppegående”..

Posted by drengen on 2. okt 2009 in Dyrene, Ymse | 3 comments

Det er travle tider på et småbruk om høsten.  Da skal alle dyra som ble sendt til fjells sankes.  Så skal lam skilles fra mødrene og det er ingen spøk.  Da blir det masse breking en dag eller to.

Så må alle lammene innom fjøset og gjennom vekten.  De som er store nok blir skilt i fra mens de som er for små får gå ut igjen.  Det er her “kampen” mellom bonden og drengen starter!  Bonden sier hvert år at vi kun kan beholde 5, drengen har en annen mening og det ender alltid med at tallet er doblet.  Så er det diskusjonen om hvor mange blæset jeg får beholde, i år måtte faktisk drengen gå med på et kompromiss.. jeg fikk beholde ett.

I tillegg til alt som skjer på gården nå om høsten så bygger vi eget produksjonslokale ikke langt herifra.  I løpet av 3 måneder har vi sammen med 5 andre bønder bygget på dugnad.  Da blir det ikke tid til så mye annet!  Det fine med det er at våre lam skal ikke stå på en bil og bli kjørt helt til Sogn eller Rogaland.  Nei, vi slakter lokalt og foredler lokalt.  Det er miljøvennlig, det gir kortreist mat og ikke minst er det dyrevennlig.

De er blitt store og fine i løpet av sommeren, ikke sant?

Innsikt

Posted by drengen on 12. sept 2009 in Betraktninger, Ymse | 2 comments

Det har vært dager med fullstendig innevær her i vest.  Og ikke nok med det, bredbåndet sluttet å virke!! Det er ikke noe mer frustrerende enn en router som står og blinker.  Feilsøking i alle tenkelige varianter ble prøvd, men med samme resultat: «Kan ikke koble til..»  Siden det også var helg var det ikke mulig å få meldt fra heller, leverandøren tar kun imot feilmeldinger på hverdager. Av og til lurer jeg faktisk på hva vi betaler for..

Når slike ting skjer, så oppdager en også hvor avhengig en er av «nettet».  Jeg var ikke god å være i hus med, det kan bonden skrive under på.  Han løste det delvis med å handle alle aviser og noen magasiner. Det var et smart trekk, for jeg var stille lenge med slikt i hendene.

I Aftenpostens magasin «Innsikt», under kapitlet klima og miljø står følgende innledning:

Dersom vi mener alvor med å ta vare på Jorden, er vitenskapen krystallklar på at vi må legge om økonomien. Forbruket av naturressurser stiger lynraskt, det biologiske mangfoldet stuper – og så og si hver eneste måling viser menneskelig påvirkning av Jorden på en vidstrakt skala.

I tre artikler som de har hentet fra magasinet New Scientist, bestrides vekstdogmet av respekterte britiske tenkere innenfor filosofi, økonomi og statsvitenskap.

Den britiske forskeren og filosofen Kate Soper: Å bryte med vår avhengighet av profitt og vekst ville gjøre livene våre bedre, ikke verre!  Ved for eksempel mindre jobb, mer lykke?  Gjennom reklame blir vi bombandert med at vår «lykke» avhenger av at vi forbruker stadig flere «greier».  Vi hører langt mindre om gledene ved å unnslippe tingene som følger med vår «høye» levestandard: stress, trafikkaos, sykelighet, støy og avfall.

Det absurde i vår situasjon illustreres av hvordan vår økonomi profitterer på å selge tilbake til oss de gledene vi har mistet gjennom mye arbeid:

• Fritids- og turistbedriftene som selger oss «kvalitetstid»
• Cateringbedriftene som leverer «hjemmelaget mat»
• Dating- og omsorgsbyråene som sørger for våre personlige relasjoner
• Treningsstudioene hvor vi betaler for å gå på tredemøller…

Analytikeren Andrew Simms: det er misforstått å argumentere at økonomisk vekst er den eneste måten å løfte folk ut av fattigdom!  Det er i beste fall et uærlig argument, en påstand om noe som er umulig ifølge enhver fornuftig vurdering.

Han viser til at det trengs omtrent 166$ i global vekst for å generere 1$ ekstra til dem som lever på mindre enn 1$ om dagen!
Å få de fattigste opp til en inntekt på skarve 3$ per dag, krever den helt uoppnåelige biokapasiteten til 15 planeter.

Regjeringene i USA og Strobritannia brukte bare noen få dager på å forlate årtider med økonomiske doktriner i forsøket på å redde det uvørne finanssystemet fra fullstendig nedsmelting. Hvorfor skulle det ta lengre tid å iverksette en plan for å stoppe det presset på planeten som kommer fra en like uvøren og farligere vekstbesettelse?

Artikkelen avsluttes med et fremtidsscenario  «2020 – Livet i et land uten vekst» basert på en samtale med Herman Daly – professor i økologisk økonomi, og tidligere seniorøkonom i Verdensbanken.

(alt dette er hentet fra Aftenposten Innsikt, juli/august 2009, side 56-61)

Ja, drengen fikk endel å tenke på og er det ikke slik at endringer også kan skje ved de små skritt?  De valg vi kan gjøre for oss selv?  Så med slike tanker i hodet var det egentlig ikke så farlig å være uten nett tilgang, jeg fikk gjort en hel del andre ting.  Slikt som har stått på vent og stadig blitt forskjøvet frem i tid.

“Godbøker”

Posted by drengen on 11. sept 2009 in Bøker | 0 comments

Å lese en god bok er den beste medisin for det meste.  Å kunne krype opp i godstolen eller sofaen men en bok etter en arbeidsøkt er det beste som finnes!

Hvilken type bok som leses kan være forskjellig, alt etter hva jeg holder på med eller det kun er for hygge.  Men jeg har fire bøker som jeg stadig vender tilbake til, jeg vet egentlig ikke hvor mange ganger jeg har lest dem…

De fire bøkene er av den danske forfatteren Knud H Thomsen og de er bare herlige! De handler om helt vanlige mennesker som når de settes på livets prøvelser, viser et mot som en kan misunne dem.  Men det er ikke urealistisk.  Bøkene er løssluppent muntre, av og til sørgmodige og fulle av frodig fortellerglede.  Leselykke av øverste klasse!

“Borgermesteren i Monteporko” er om Salvatore Gasperoni, borgermester i den lille fjell landsbyen Monteporko.  Mens de allierte styrkene marsjerer nordover i Italia prøver innbyggerne i landsbyen å ta vare på klenodiet i San Angelo-kirken som både tyske plyndrere og fascistiske embetsmenn er ute etter.
I “Klokken i Makedonia” er vi i Hellas under annen verdenskrig og Jangos blir sendt til Makedonia for å bygge opp igjen en fabrikk.  Han kommer til landsbyen Aina langt oppe i fjellene, hvor partisaner og tyskere kjemper.  Klokken i kirken ble stjålet av bulgarere og innbyggerne vil ha denne tilbake, de må bare finne den først.  Det gjør gjeteren Kristofis og fire menn drar for å hente den.  Det er gjeteren, kroeieren, presten og Jangos.
“Den irske presten” er det konflikten i Irland i 1919 – 1920.  Fader Finn som ikke tror på seg selv og som er livredd nonnene han holder messe for.  Men når nonnene blir utvist fra klosteret sitt og han må dra andre steder med dem viser det seg at det bor masse godt i fader Finn.
I “Røverne i Skottland” er vi helt tilbake i den tiden da engelskmennene og skottene kjempet om Skottland. Utgangspunktet er slaget ved Culloden i 1746, der skottene led det endelige nederlag. Overhodet i klan MacDolphin, Thomas Alexander overlever og bestemmer seg for å røve fra engelsmennene hver shilling som skal til for å bygge opp igjen Dolphin Castle.

Dette er bøker jeg absolutt kan anbefale.  Hvis noen skulle vite om flere fra samme forfatter blir jeg veldig takknemlig for en melding!