Da var vi kommet til bokstaven Z i ABC’en, en bokstav som brukes bare i låneord på norsk…
Zero var det første jeg kom på da jeg grublet på denne. Zero er ifølge Store norske leksikon:
symbolet 0, null, nullpunkt, ingenting; stammer (via en form zef(i)ro) fra arab. sifr, tom, null, som også er grunnform for norsk siffer, da. chiffer, dvs. talltegn.
Men så kom jeg på Antz! Tegnefilmen fra 1998 med Woody Allen og andre prominente skuespillere!
«Tenk om vi bare er del av en større verden, som vi ikke vet om», sier mauren «Z 4195» (stemme: Woody Allen) til maurprinsesse «Bala» (Sharon Stone) nede mellom gress-stråene – hvorpå de begge rister av seg spøken.
De har avgjort grepet på tegnefilmens vidunderlige verden i Steven Spielberg-selskapet «Dreamworks» også, som med stor profesjonalitet, gigantisk satsing og maurflittig arbeid fremstår som Disneys nye og jevnbyrdige konkurrent.
Som seg hør og bør i en dyretegnefilm fra Hollywood, er det menneskets, og ikke dyrenes verden som skildres. Krigermauren Weaver en aldeles tydelig kopi av Sylvester Stallone, som da også gir ham stemme – en maurtuas svar på «Rambo». Mens «Z» er en utpreget Woody Allen’sk antihelt. En tenker – og derfor nevrotisk – med ulykkelige drømmer om en bedre verden. På leting etter selve meningen med det strevsomme maurlivet, så til forveksling lik vårt eget, sett bare ørlite fra oven.
Krigerne kriger, arbeiderne arbeider, og som belønning får de en og annen fest- og discokveld med en tår bladlus i baren. Inntil alt plutselig skjer på én gang, når termitthæren går til angrep, generalen fremstår som den fanatiske (og meget gjenkjennelige) diktator han hittil har greid å kamuflere, og «Z» ved en feiltagelse gjør prinsesse Balas bekjentskap – og forelsker seg.
En riktig god helg til dere alle!!
Flere forslag på bokstaven Z finner du her
Read MoreForrige søndag hadde jeg bilde fra våren som var, epletrær i full blomst.
Nå kan vi snart høste dem! Smakte på ett i dag, de er litt sure enda… De to trærne vi har bugner av epler men plommetrærne har tatt fri i år. Vi hadde kun 2 plommer og de er allerede spist! Bonden fant de først og han sa de var gode!
Og som dere ser, eplene er røde!
En riktig fin uke ønskes dere alle!
Flere løsninger på SundayChallenge finner du her
Read MoreDet er stille her på gården for tiden. Siden Aiko nå er på Hindenes og får gjeterhundtrening er det kun de to eldste her hjemme. Det er roligere hunder som ikke krever full oppmerksomhet hele tiden.
Nå er det snart 1 år siden vi fikk Aiko, det er skremmende hvor fort tiden går. Spesielt valpetiden, den perioden hvor de er små og utrolig søte går altfor fort! Så kommer det drengen kaller ungdomstiden, når valpen vokser og ingenting passer helt. Like etter denne perioden kommer den oppstanasige.. når de ikke vil gjøre det du sier og hvor de hele tiden tester grenser. Og med to hannhunder ble det til tider ganske mye bråk. Vi kom oss gjennom den tiden også og nå fungerer alle tre godt i lag.
Men siden jeg nå går her og savner «uflaksen» så har jeg sett på bilder fra da han var liten. Er han ikke søt??
Read MoreSå var vi kommet til bokstaven Y. Denne gangen blir det ikke noen lang tekst, ei heller det bildet jeg skulle vært ute og tatt..
Drengen gjør det enkelt denne gangen; her er mine Y’er
Minner fra våren som var…
Epletrær i full blomst!
Flere SundayChallenge bilder finner du her.
Read More
Så er vi kommet til bokstaven X, og den har nok krevd mer tankearbeid enn den doble w!
Det første som ramler inn i hodet når jeg tenker på X er X-files. TV serien som gikk på fjernsynet for lenge siden. Jeg så kun noen få episoder, den falt ikke helt i min smak. Så min X blir ikke om denne men heller X for X-faktor.
X for meg er den ukjente faktor som vi ofte bør ta med i beregningene når vi på en eller annen måte «handler» på livets vei. Monica tok opp i sin blogg temaet mobbing og jeg vil koble min X-faktor opp mot det. For tiden leser jeg en bok som heter «Donau» av Claudio Magris. I denne fant jeg et avsnitt som jeg synes illustrerer denne x-faktoren godt, når han minnes en lærer han hadde på skolen:
Den mannen, som foreldrene hadde så mye å klage over når de kom på foreldremøter, skylder jeg ikke bare oppdagelsen av Mellom-Europas kultur, men også en av de viktigste og merkeligste leksjoner i moral.
Også i klassen vår hadde vi en syndebukk, en tykk og sjenert gutt som rødmet og svettet for de minste ting, som ikke viste hvordan han skulle reagere når han ble ertet, og som derfor ble utsatt for den grusomheten som finnes i oss alle, en ubevisst, men ikke av den grunn mindre forkastelig grusomhet som alltid vil gå ut over den som til enhver tid er den svake, hvis den ikke bremses av presise regler, hva enten det er indre eller ytre lover.
Ingen av oss var uskyldige, men ingen av oss følte oss som skyldige. En dag da Trani (læreren) med teatralske fakter underviste oss i de sterke verbenes bøyning, tok denne guttens sidemann, en som het Sandrin, og rev fyllepennen ut av hånden på ham og brakk den i to. Jeg kan ennå se for meg offerets ansikt, han ble rød og svett og tårene piplet frem, dels på grunn av ydmykelsen, dels fordi han viste at det ikke var noe han kunne foreta seg. Da læreren spurte Sandrin hvorfor han hadde gjort det, svarte han: «Jeg ble bare så nervøs.. og når jeg er nervøs, da greier jeg ikke å beherske meg…jeg er født sånn, jeg kan ikke noe for det.» Til vår bestyrtelse – og til glede for bølla og ytterligere ydmykelse for offeret svarte Trani: «Jeg skjønner, du kunne ikke noe for det, du er født sånn, det er ikke din skyld, slik er livet,» og så fortsatte han undervisningen.
Et kvarters tid senere begynte han å klage over at det var så lummert, han løsnet på slipset, knappet opp vesten, åpnet vinduene og slamret dem igjen, sa at nervene stod i høyspenn, og til slutt så det ut som om han fikk et raserianfall, for han trev Sandrins penner, blyanter og kladdebøker, knekket dem, rev dem i filler og hev alt rundt i rommet. Endelig lot han som om han falt til ro, snudde seg mot Sandrin og sa: «Du må unnskylde meg, men jeg ble plutselig så nervøs, jeg er født sånn, jeg kunne ikke noe for det, det var ikke min skyld, slik er livet..» og så fortsatte han med de sterke verbene.
Siden har jeg forstått at styrke, intelligens, dumhet, skjønnhet, sjofelhet, svakhet, ikke er annet enn situasjoner og roller som før eller siden tilfaller oss alle. Den som prøver å unnskylde seg med at slik er nå engang livet og man kan ikke noe for det, vil en time eller et år senere bli rammet, under påskudd av de samme uutgrunnelige årsakene.fra kapitlet En gang er klokken slagen for alle, side 288
Min X-faktor er dermed det ukjente, at man skal ta seg tid til å tenke gjennom konsekvensene av handlinger når en ikke er helt sikker på resultatet. Jeg har også gjort det med dette innlegget, og hva konsekvensen blir er jeg nok ikke helt sikker på..
Andre løsninger på ABC i ord og bilder – X finner du her.
Read MoreMandag er fremdeles mandag – en dag som ikke alltid er like kjekk! Men jeg har nå lært meg en ting; jeg bare må ha «mandagskoppen» ren og klar den morgenen. Da går alt så meget bedre, spesielt hvis jeg klarer å komme meg opp tidlig slik at jeg også har god tid!
Så hva er vel bedre enn en slik kopp med nylaget kaffe og PC’en med hyggelig lese stoff?!
Read More
siste kommentarer