VESLA

Posted by drengen on 29. jan 2011 in 2011, Hunder | 1 comment

Hun som kom inn i livet mitt når det var skikkelig vanskelig,
som fikk meg på bena igjen
som bygget selvtilliten min
som varmet meg når jeg var kald
som dro meg ut uansett vær
som ALLTID var like glad

hun er ikke mer og det er fryktelig tungt!

om lørdager og sånt

Posted by drengen on 22. jan 2011 in Betraktninger, Ymse | 0 comments

Lørdag er blitt dagen for husarbeid.  Hvorfor aner jeg ikke.  Helgen begynner jo egentlig på fredagen gjør den ikke?

Drengen har faktisk vurdert om ikke søndag bør være start på en ny uke.  Starte en ny uke med en hviledag?

Men tilbake til husarbeidet.  Det er kjedelig, gjentagelse og gjentagelse.  Jeg gjorde jo akkurat det samme for en uke siden!  For å få litt fortgang og ikke minst ha det litt hyggelig så må det musikk til arbeidet.  Da starter det med denne!

Oh yeah, disse herlige lørdager som ikke bestod av husvask, men kun å finne ut hvor kvelden skulle tilbringes!

Blues från ett krossat världshus

Posted by drengen on 19. jan 2011 in 2011, Bøker, Samlesing | 4 comments

Tredje bok på listen til Knirk er Sonja Nordenswan sin «Blues frän ett krossat världshus» som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris fra Åland.

Å lese en bok på svensk gikk over all forventning, det var noen ord jeg stod fast på men med litt fundering og hjelp av ordliste fant jeg ut av det. Det har vært en artig opplevelse som frister til gjentagelse!

Når vi treffer Smaragda er hun på en psykisk institusjon og her begynner hun å nøste opp hva som gjorde at hun havnet her.

Første setning:

«Orsaken till at jag hamnade här var Doras befrielse av fiskodlingsfiskarna»

Det å slippe løs fiskene var ikke hovedgrunnen til at hun havner på psykisk institusjon, det som gjør utslaget er hennes forklaring på hvorfor hun gjorde det. Hun svarer reporteren fra lokalavisen, uten å tenke seg om, at hun fikk ordre av sin satanistmorfar. En av oppgavene hennes på veien til et normal liv igjen er å nøste opp årsaken til at det gikk slik.

Hun er foreldreløs og har vokst opp med bestemoren.  Interessen for fortiden våkner når hun skal ha et ID-kort og oppdager at hun er født i utlandet. Hun legger da en liten plan for å få bestemoren til å fortelle om sin oppvekst først og siden om moren sin. Innimellom bestemorens fortelling kommer hennes tanker om da og nå frem. Bestemoren vokste opp på 50-tallet med etterdønninger fra 2. verdenskrig og under den kalde krig.  Smaragda derimot opplever at det er kriger overalt i verden; Midtøsten, Balkan, Irak.

«Jag er också redd. Det pågår krig och väldsamheter överallt.»

«Tänk om de här miljardderna skulle användas till att minska utsläppen och satsa på alternativa energikällor, i stället för til krigföring som ofta verkar styras av oljeinteresset! Värfor bråkar man om skitsaker när det allra viktigaste och mest akuta just nu borde vara att få bukt med miljöproblemen? Alla de här krigen och konflikterna bidrar också till miljöförstöringen. Och sen har vi galna kosjukan och fågelinfluensan. Ibland kännar jag mig uppgiven.»

eller som dette:

«.. Ni som var unga på 60-tallet hade vel hopp om en bättre framtid, eller hur? Vi som är unga idag undrar om vi ens har en framtid. Jag försöker att inte ge upp hoppet för om vi alla förlorar det så går det säkert åt helvete.»

Det var ikke bare det å lese svensk som var kjekt, jeg falt også for historien. En viss skepsis var det nok, med spørsmål som «kunne dette skjedd?» Jeg ble enig med meg selv om at det kan det.  Tilfeldigheter og vår handlinger gjør ofte at livet tar en annen vei enn den vi hadde håpet på.

Jeg har kost meg! Hun skriver på en slik «fandenivolsk» måte med en desj av ironi, at smilet hele tiden lå på lur. Temaene som berøres er alvorlige nok, men det er et fint perspektiv på det. Hun er en ungdom som fremdeles ser verden i svart/hvitt, selv om gråtonene er begynt å komme frem. Jeg føler med henne og kjenner igjen sinnet og frustrasjonen. Som når hun vil bli miljødiktator og forby privatbilismen siden moren ble drept i en bilulykke.

Slutten var ikke helt som forventet, og jeg satt nok igjen med et spørsmål; hva stod det i det brevet??? Men ett sted må det jo vanligvis slutte og denne var ikke den værste jeg har lest.

Boken er forløpig på andre plass, etter «En dåre fri» Ikke vanskelig det, siden «Vågen» ble gitt opp..

PS! Noen som har en god oversettelse på tittelen? Krossat betyr jo knust, men världshus hva betyr det? Verdenshus?

Så gode skal vi bli i 2011!

Posted by drengen on 2. jan 2011 in 2011, Dyrene, Hunder | 4 comments

Aiko er nå blitt så stor at trening er et «must»! Når snøen nå forsvinner og vi vet hvilke av påsettlammene som ikke har parret seg blir det full trening! Målet er å bli så flinke som denne hunden:

Share

Vågen

Posted by drengen on 1. jan 2011 in 2010, Bøker, Samlesing | 4 comments

Andre bok i Knirk sitt fantastiske samlesingsprosjektet er Vågen av Harald Voetmann.

Boken er bygget opp rundt Plinius (levde mellom 23 e.Kr til 79 e.Kr) sitt forsøk på å skrive en bok om alt; Naturalis Historia, og den åpner med et sitat:

Det er mig det samme, hvor jeg begynder, for jeg skal atter komme tilbage dertil.
- Parmenides fra Elea

Betrakninger om begynnelse og døden og det som ligger mellom disse ytterpunkter er første del.  I andre del kommer sitater fra Naturalis Historia med en tenkt samtale mellom Plinius den eldre, hans nevø Plinius den yngre og slaven Diokles.  Del 2 starter med sitatet:

Jeg vil blot bede læserne huske på, at jeg skynder mig, for at kunne beskrive hele verden i detaljer.

Jeg tror jeg skal begynne med det kjente uttrykket: «Det er ikke lett å hoppe etter Wirkola»!  Jeg hadde kanskje lest boken med andre øyne hvis jeg ikke nettopp hadde lest Beate Grimsrud sin bok?  Mulig, men ikke sikkert!  For jeg skjønte faktisk ikke hva forfatteren ønsket.  Så jeg sjekket litt i de danske aviser og hos Jyllands-Posten fant jeg en anmeldelse.  Den slutter med konklusjonen:  «Man behøver ikke være vågen for at læse Harald Voetmann. Det bliver man af denne cocktail af en provokationsleg og et fantasifuldt historisk dokument.»  Jahaja, våken er jeg faktisk men teksten her treffer ikke noe hos meg.

Det er faktisk lenge siden jeg har strevd slik med en bok, med å finne meg til rette. Jeg opplevde flere ganger at jeg hadde stanset lesingen midt i en setning og lurte på hva vi skulle ha til middag!  Når slikt skjer pleier jeg å legge den bort og finne en annen. Denne gangen skulle jeg prøve å lese hele, jeg mener det er jo «bare» 160 sider.  Bonden spurte flere ganger hva jeg strevde med, i det ene øyeblikket var jeg i godstolen med boken, i det neste var jeg en helt annen plass.  Slikt skjer ikke ofte…
Dessverre må jeg innrømme at jeg ga opp på side 105.

Nå skal jeg heller begynne på Sonja Nordenswan sin Blues från ett krossat världshus. Jeg er ikke så god til å lese svensk men det ordner seg nok!

Share

Bøkene i 2010

Posted by drengen on 1. jan 2011 in Bøker | 0 comments

Det ble lest noen bøker i året som gikk.  Noen skiller seg klart ut og er blitt favoritter!

Øverst troner Beate Grimsrud tett fulgt av Alice Munro.  John Steinbeck sin Travels with Charley in search for America er også en perle dog i en annen sjanger.

Reif Larsen sin T.S. Spivets utvalgte verker var et friskt pust sammen med krimboken til Peter Temple.

Her er listen for 2010:

Beate Grimsrud: En dåre fri
Jean-Michel Guenassia: De ukuelige optimisters klubb
Kathryn Stocket: Barnevakten
Haruki Murakami: Elskede Sputnik
Alice Munro: For mye lykke
Richard C Morais: En trettimeters reise
Bjarne Reuter: Løgnhalsen fra Umbria
Haruki Murakami: Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping
Alice Munro: Noveller i utvalg
Haruki Murakami: Blindepilen og den sovende kvinnen
Reif Larsen: T.S. Spivets utvalgte verker
John Irving: Siste natt i Twisted river
Proust & Ruskin: Om lesing
Peter Temple: Mørk kyst
Jan M Claussen: Kunsten å lese
Sue Crafton: U for understrøm
Simon Stranger: Barsakh
Jette A Kaarsbøl: Din nestes hus
Simon Sebag Montefiore: Potemkin og Katarina den store
Bye/Hoel: Dette er Cuba – alt annet er løgn
Clifton Fadiman: The mathematical magpie
Jette A Kaarsbøl: Den lukkede bok
Haruki Murakami: Trekkoppfuglen
Oscar Wilde: Bildet av Dorian Gray
Per Olov Enquist: Styrtet engel
Håkan Nesser: og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla
John Steinbeck: Travels with Charley in search for America
Harold Rabinowitz: A passion for books
Alberto Manguel: The library at night
Anne Michaels: Som sand
Jonathan Swift: Gullivers reiser
Elizabeth Gilbert:  Eat, Pray, Love
Toni Morrison: En nåde
Torbjørn Færøvik: Buddas barn
Torbjørn Færøvik: Kina. En reise på livets elv
Muriel Barbery: Pinnsvinets eleganse
Bergljot K Nordal: Magda

Nyttårsønske?  Joda, det har jeg også.  I 2011 ønsker jeg å lese flere klassikere, som Charles Dickens og å gjøre meg ferdig med Lev Tolstoj sin Krig og fred. Kanskje jeg klarer det?!

Romjul..

Posted by drengen on 31. des 2010 in 2010, Ymse | 4 comments

Det har vært stille og behagelige dager!  Bonden har hatt fri og dermed kunne oppgavene deles på to.
Da får drengen mer tid til slikt som hun liker, og da ser salongbordet gjerne slik ut:

Vi har også oppdaget at godbiter fra kjøkkenbenken har forsvunnet.  Ikke var det bonden som hadde stukket av med dem ei heller drengen.  Vesla kunne det ikke være for hun går ikke på kjøkkenet lengre og dermed var det kun to igjen.  Drengen klarte å “fange” tyven en dag, men hun har ikke fortalt det til bonden.

Jaja, julen er jo tid for godbiter?

Share