som dagane går..

Det er “dvaletid” her på gården nå.  Rettere sagt – ventetid!!   I går ble Sir John sluppet ut, han liker seg ikke på beitet alene.  Men fra i morgen får han selskap av Sak 1 Teigland.  Det kommer til å bli litt “innkjøringsbråk” men jeg regner med at de roer seg etterhvert.

Jeg prøver å bruke dagene fornuftig med å få unna alt som kan gjøres nå, før lammingen begynner like over påske.  Men det glipper!!  Og da blir det skippertak i siste liten.

I går kveld var det årsmøte i sauelaget, og det var kjekt.  Det er alltid gøy å komme sammen med andre sauebønder, og diskutere sauehold.  Nyttige råd og vink klarer jeg også å få med meg.

På listen min over hva som må gjøres før 6 april står også ferdigstillelse av vårt nye bygg på Algrøy.  Produksjonslokalet til Strilalam må være ferdig før lamming, etter det er det ingen av oss som har tid til slikt.  Vel, jeg må innimellom skrive alle rapporter og ordne med papirene, det får bli nattarbeid tenker jeg.  Heldigvis har vi trådløst nett i heimen og vi har kameraovervåking av fjøset. Så jeg kan sitte i sengen med PC og samtidig følge med på hva som skjer i fjøset.  Det gjør alt enklere, jeg husker godt tiden før vi fikk kamera!!  Jeg var mang en gang så trøtt at jeg var kvalm når jeg skulle i fjøset for å sjekke kl 04 på morgenen.

Så er jeg igang med trening av Aiko, målet er å ta gjeterhundprøve i oktober.  I dag har jeg mine tvil om det vil gå, ingenting funket og jeg ble sur.  Da er det kun en ting som gjelder – å gi seg.  Vi avsluttet med en tur ned til Sir John og da var gutten vel fornøyd.  Max og Vesla fikk sine turer etterpå.

For en tid tilbake var det en som spurte meg om hva jeg gjør om dagene.  Jeg ble faktisk litt “svar skyldig” og fant heller ikke på noe annet enn å mate sauene og lufte hunder.  Til min fordel ble det spurt mens vi hadde 1 meter med snø utenfor og da er det begrenset hva en kan finne på?!  Men det fikk meg til å gruble litt, hvor blir egentlig dagene av??  Jeg er oppe før kl 07 og før jeg vet ordet av det er det kveld igjen.

Men den koseligste oppgaven er fjøsstellet.  Ingenting er som å åpne døren og bli ønsket velkommen av 57 stykker som er veldig glad for å se deg!!  Tenk dere bråket når alle sammen breker på en gang!  Og alle har forskjellig breking, Perle for eksempel høres nesten ut som en ku, hun sier mer møø enn bææ!  Noen av fjorlammene er litt spe i målet enda, men det endrer seg nok.  Så er det mange som kommer helt frem og skal ha sin daglige dose med klapp og klem.  Nadja skal kløs litt på brystet og Jade skal ruskes litt på ryggen. Er det rart det går lang tid når det er jeg som har fjøsstellet?  Bonden tar seg ikke tid til slikt, han fôrer og ser etter at alle er friske og spiser, så er han ferdig.

Den siste snøen forsvant i dag. Og da kom det frem en masse rart!  I flere dager har jeg nå trålt beitene med hansker og plastpose.  Med tre hunder på gården blir det masse etterlatenskaper og det vil jeg ha bort før sauene skal ut.  Selvfølgelig kunne jeg tatt det etterhvert, men så lenge det var mulig gikk jeg på ski og da var det liksom ikke så enkelt!  Heldigvis har jeg greie hunder, de har sine faste plasser og endrer ikke så mye på det.  En drittjobb er det likevel…

I uken som kommer skal alle sauene klippes.  Nå er det vel nærmt lamming, men det går bra når vi setter dem på bukk og ikke på rumpen.  Så er det enklere å få av dem ulla før lamming, klipping etterpå medfører en masse styr med lam som leter etter mor og omvendt.  Vanligvis klipper vi mye tidligere, men med den kulden vi har hatt har det ikke latt seg gjøre.

Så har jeg selvfølgelig ett par tre bøker som jeg leser i, i ledige stunder.  Og en blogg eller flere.  Og «fjesboken»..  Er det rart dagene flyr?

Author: drengen

Share This Post On