Vårtegn!
Lørdag og matmor holder på med husvask. Heldigvis er det sol og da kan jeg ligge her og følge med!
Jeg er blitt 12 uker og har hatt min første tur til veterinær. Der sjarmerte jeg alle og tisset litt på gulvet, ikke med vilje bare fordi jeg var så glad!
Mor var også fornøyd, jeg satt pent på bordet og ga labb for hver godbit. Nå er jeg vaksinert og merket med chip.
Adele
På dagtid står gjerne radioen på, og noen ganger spilles en sang som gjør at alt bare stopper opp. Jeg blir stående og lytte. Denne sangen fikk jeg «gåsehud» av, bare så rå!
om lørdager og sånt
Lørdag er blitt dagen for husarbeid. Hvorfor aner jeg ikke. Helgen begynner jo egentlig på fredagen gjør den ikke?
Drengen har faktisk vurdert om ikke søndag bør være start på en ny uke. Starte en ny uke med en hviledag?
Men tilbake til husarbeidet. Det er kjedelig, gjentagelse og gjentagelse. Jeg gjorde jo akkurat det samme for en uke siden! For å få litt fortgang og ikke minst ha det litt hyggelig så må det musikk til arbeidet. Da starter det med denne!
Oh yeah, disse herlige lørdager som ikke bestod av husvask, men kun å finne ut hvor kvelden skulle tilbringes!
Romjul..
Det har vært stille og behagelige dager! Bonden har hatt fri og dermed kunne oppgavene deles på to.
Da får drengen mer tid til slikt som hun liker, og da ser salongbordet gjerne slik ut:
Vi har også oppdaget at godbiter fra kjøkkenbenken har forsvunnet. Ikke var det bonden som hadde stukket av med dem ei heller drengen. Vesla kunne det ikke være for hun går ikke på kjøkkenet lengre og dermed var det kun to igjen. Drengen klarte å “fange” tyven en dag, men hun har ikke fortalt det til bonden.
Jaja, julen er jo tid for godbiter?
Read Moreen lørdag i desember
Det hender at drengen tar seg sammen og drar på handlerunde.. Noen ganger fordi det er nødvendig, andre ganger kun for å kikke på hva som er nytt. Det enkleste da er å kjøre til nærmeste handlesenter, som etterhvert er blitt ganske så stort. Her kan man finne alt, vi har til og med den kjente «glassbutiken»! Så drengen klarer seg helt fint på utsiden av fastlandet! Ingen bompenger eller piggdekkgebyr heller.
Uansett, når jeg først er på de kanter bare MÅ jeg innom bokhandlerne. Det er to stykker, og det må til en runde i begge. Noen ganger klarer jeg å gå derfra uten noe i en pose, andre ganger ikke. Men å handle bøker skjer ikke bare på impuls. Ofte har jeg via blogger eller i avisen funnet noe jeg ønsker å lese, andre ganger har jeg ventet på en bok fra en bestemt forfatter.
Men noen ganger faller jeg fullstendig for en bok, det kan være omslaget, et bilde eller som i dette tilfellet tittelen. For det er jo en oppløftende tittel; «De ukuelige optimisters klubb» Jeg kunne ikke gå derfra uten den boken, men jeg hadde ingen anelse om hva den handlet om eller om jeg kom til å like den. Det er en liten murstein på over 600 sider og slike bøker liker jeg! Da varer de kanskje en stund..
Jean-Michel Guenassia som er født i Alger debuterte med denne boken i 2009 i en alder av 50 år. Den ble en stor sukssess og han har mottatt priser for den. Boken handler om en familie, mest om 12-åringen Michel i årene fra 1959 til 1964. Mens det er full krig i Algerie, er det også trykkende og taust i hjemmet. Michel flykter til kafeene og her kommer han i kontakt med flyktninger fra østblokkland som spiller sjakk sammen. Historiene avdekkes litt etter litt og sammen er det med å forme ungdommen Michel. Michel flykter ikke bare til kafeene og kameratene, han leser også bøker. Han leser over alt, når han spiser, i timene og på gaten til og fra skolen. Det gjør at han ofte kommer forsent fordi han må stoppe og lese ferdig før han kan gå inn på skolen. Han låner bøkene på biblioteket, så mange han kan hver gang. Det jeg kanskje savner er en kobling mellom det han leser og det som ellers skjer.
Etter å ha lest boken satt jeg med en følelse av at det var noe kjent, kanskje den minner litt om bøkene til Anna Gavalda. Lesverdig var den.
ABC
siste kommentarer