som dagane går..
Det er “dvaletid” her på gården nå. Rettere sagt – ventetid!! I går ble Sir John sluppet ut, han liker seg ikke på beitet alene. Men fra i morgen får han selskap av Sak 1 Teigland. Det kommer til å bli litt “innkjøringsbråk” men jeg regner med at de roer seg etterhvert.
Jeg prøver å bruke dagene fornuftig med å få unna alt som kan gjøres nå, før lammingen begynner like over påske. Men det glipper!! Og da blir det skippertak i siste liten.
I går kveld var det årsmøte i sauelaget, og det var kjekt. Det er alltid gøy å komme sammen med andre sauebønder, og diskutere sauehold. Nyttige råd og vink klarer jeg også å få med meg.
På listen min over hva som må gjøres før 6 april står også ferdigstillelse av vårt nye bygg på Algrøy. Produksjonslokalet til Strilalam må være ferdig før lamming, etter det er det ingen av oss som har tid til slikt. Vel, jeg må innimellom skrive alle rapporter og ordne med papirene, det får bli nattarbeid tenker jeg. Heldigvis har vi trådløst nett i heimen og vi har kameraovervåking av fjøset. Så jeg kan sitte i sengen med PC og samtidig følge med på hva som skjer i fjøset. Det gjør alt enklere, jeg husker godt tiden før vi fikk kamera!! Jeg var mang en gang så trøtt at jeg var kvalm når jeg skulle i fjøset for å sjekke kl 04 på morgenen.
Så er jeg igang med trening av Aiko, målet er å ta gjeterhundprøve i oktober. I dag har jeg mine tvil om det vil gå, ingenting funket og jeg ble sur. Da er det kun en ting som gjelder – å gi seg. Vi avsluttet med en tur ned til Sir John og da var gutten vel fornøyd. Max og Vesla fikk sine turer etterpå.
For en tid tilbake var det en som spurte meg om hva jeg gjør om dagene. Jeg ble faktisk litt “svar skyldig” og fant heller ikke på noe annet enn å mate sauene og lufte hunder. Til min fordel ble det spurt mens vi hadde 1 meter med snø utenfor og da er det begrenset hva en kan finne på?! Men det fikk meg til å gruble litt, hvor blir egentlig dagene av?? Jeg er oppe før kl 07 og før jeg vet ordet av det er det kveld igjen.
Men den koseligste oppgaven er fjøsstellet. Ingenting er som å åpne døren og bli ønsket velkommen av 57 stykker som er veldig glad for å se deg!! Tenk dere bråket når alle sammen breker på en gang! Og alle har forskjellig breking, Perle for eksempel høres nesten ut som en ku, hun sier mer møø enn bææ! Noen av fjorlammene er litt spe i målet enda, men det endrer seg nok. Så er det mange som kommer helt frem og skal ha sin daglige dose med klapp og klem. Nadja skal kløs litt på brystet og Jade skal ruskes litt på ryggen. Er det rart det går lang tid når det er jeg som har fjøsstellet? Bonden tar seg ikke tid til slikt, han fôrer og ser etter at alle er friske og spiser, så er han ferdig.
Den siste snøen forsvant i dag. Og da kom det frem en masse rart! I flere dager har jeg nå trålt beitene med hansker og plastpose. Med tre hunder på gården blir det masse etterlatenskaper og det vil jeg ha bort før sauene skal ut. Selvfølgelig kunne jeg tatt det etterhvert, men så lenge det var mulig gikk jeg på ski og da var det liksom ikke så enkelt! Heldigvis har jeg greie hunder, de har sine faste plasser og endrer ikke så mye på det. En drittjobb er det likevel…
I uken som kommer skal alle sauene klippes. Nå er det vel nærmt lamming, men det går bra når vi setter dem på bukk og ikke på rumpen. Så er det enklere å få av dem ulla før lamming, klipping etterpå medfører en masse styr med lam som leter etter mor og omvendt. Vanligvis klipper vi mye tidligere, men med den kulden vi har hatt har det ikke latt seg gjøre.
Så har jeg selvfølgelig ett par tre bøker som jeg leser i, i ledige stunder. Og en blogg eller flere. Og «fjesboken».. Er det rart dagene flyr?
Read MoreUltralyd
Så var vi kommet til bokstaven U i alfabetet og det passet veldig bra denne uken! For da kan min U handle om ultralyd!
Først det jeg fant i Wikipedia:
Ultralyd er lyd med en frekvens som er høyere enn menneskets øre kan oppfatte, vanligvis om lag 20 kilohertz hos unge. Noen dyr, for eksempel hunder, delfiner og flaggermus kan høre høyere frevenser enn mennesket, disse kan altså høre ultralyd. Ultralyd brukes innen tekniske fag og innen medisin.
Ultralyd ble først brukt diagnostisk for å se på hjertet; ekkokardiografi. Ultralyd brukes også for å se annet vev, indre organer, ledd, de store blodkar, innen nevrologien og for å se på foster under graviditet. Ultralyd for diagnostikk er er basert på lydbølger i området 1 til 15 Mega-Hertz som sendes og mottas av en transducer, signalene gjøres deretter fortløpende om til bilder, kurver eller lydsignaler.
Så det mest kjente område ultralyd brukes på er å sjekke at alt er bra med barnet. Hvem har ikke sett bilde av den nye verdensborger i maven til mor?!
Men viste dere at vi bruker det samme utstyret og opplegget for å telle foster hos sauen? Nei, vi frakter ikke alle sauene til Haukeland sykehus for å få dem sjekket! Vi får derimot besøk av vår «fosterteller». Det er en hyggelig engelsk mann som reiser rundt på gårdene på denne tiden og sjekker sauene for oss. I dag har han vært hos 8 forskjellige besetninger og sjekket ca 800 sauer.
I bildet under er vi klare for den første sauen, de er stuet sammen i bakkant og liker ikke dette. Men med hjelp fra to sterke karer i tillegg til bonden gikk det fort. Wilson har nok med å telle fostere, den blå kassen på stolen er apparatet.
Slik ser kassen som sauen blir satt inn i, hun står med hodet fast i forkant slik at Wilson sin arm kommer rett under maven på henne. Litt hopp og sprett blir det, men det går greit. Jeg har jobben med å skrive opp numrene på dyrene etterhvert som de går gjennom og antall fostre. Kremjobben med andre ord! Og dere kan tro jeg gliste da han fortalte at Carmen kommer med 4 i år også, den sauen er bare fantastisk!
Så er spørsmålet hvorfor vi utsetter sauene for slikt? Det har sine klare fordeler, for når vi vet hvor mange fostre hun har kan vi fôre etter det. Det vil si at de 9 som har trillinger samt Carmen med 4 blir satt i en egen stekk fra månedsskiftet og de kommer til å få masse mat. De sauene som har 1 lam får mindre fôring slik at vi ikke får lammingsvansker med for store lam. De med 2 lam får vanlig jevn fôring som blir økt gradvis frem mot lamming. Så vet jeg nå at jeg i år vil få minst 11 kopplam å ta meg av, og jeg kan handle inn det som trengs for at de skal få det beste! Dessverre har ikke Wilson koblet til en skriver, slik at jeg kunne fått ett fint bilde av fostre, slike som vordende foreldre får. Men man kan jo ikke få alt her i verden, eller?
Hvis alt klaffer så får vi 101 små nøster i løpet av april og mai. Nå mens vi strever med snø og kulde, så koser jeg meg med slike bilder som det under her. Dette har jeg å se frem til når våren kommer:
Flere forslag til bokstaven U finner du på ABC i ord og bilder!
Kos deg og ha en riktig god helg!
Read MoreVinter?
Nå er det andre tider her på bruket! Drengen får trimmet musklene sine to ganger for dagen!
Alle sauene våre er nå tatt i hus og skal ha mat morgen og kveld. Det er koselig når jeg har dem inne, da kan jeg klappe og klemme samt snakke med dem. Men å ta ut silo, fylle trillebår etter trillebår og kjøre inn er tungt arbeid. Nå kommer straffen for lite fysisk arbeid i løpet av sommeren og høsten! Kun noen runder med å fordele i siloen under høsting teller liksom ikke. Denne første uken har vært vonde for armer og rygg, men alt går seg til?!
Om en liten uke skal værene inn. Da begynner paring, noe som sannsynligvis vil pågå i 3 til 4 uker. Vi gjør det litt enklere nå siden vi har tre værer. Sir John får stå inne sammen med blæs-damene og da ordner de seg selv.. Hos årslammene får Gisle jr. være. Da er det bare resten som må ha besøk en gang for dagen. Da trenger drengen hjelp! Å flytte en vær som veier bortimot 100 kg går greit når jeg skal slippe han inn, problemet er å få ham med meg ut igjen. Da hjelper det ikke med drengens 50 kilo som “motvekt”.
Vi har også 8 sauer som går igjen ute. Dette er sauer som skal ut av produksjon – ja, det er en tøff tilværelse.. Men de har det godt selv om de ikke har fått komme i fjøset, de har tak å trekke under og de får ekstra mat. Men damene vil ikke være på plassen de har fått tildelt, de stikker stadig av! En fordel er at vi nå ser hvor gjerdene er svake og må ordnes. Den andre fordelen er at jeg har fått bruke Aiko mye. Det ser ut til at vi får en flott gjeter i ham! Han er allerede i stand til å flytte eldre, bestemte damer som ikke finner seg i hva som helst. Når vi bommer litt, og damene tar en tur i naboens hage er det drengens skyld. Hun må lære seg knepene med plassering slik at Aiko vet hvor dyrene skal. Vi må også trene en masse på driving. Det vil si at vi begge skal gå bak flokken og det synes Aiko er kjedelig! Han vil stadig rundt dem, og drive dem mot meg.
Her er Gisle jr. Etter de nye merkeforskriftene har dyra nå rene “piercingen” i ørene sine. Dyr født i egen besetning skal ha ett merke i hvert øre. Så har Gisle jr. vært på kåring og får ett lilla merke. Da er han registrert som avlsdyr med bedømming både av kropp, bein og ull. Det er som utstilling av hund eller katt. Så skulle han ha hatt ett hvitt merke fra vår besetning som viser at han er innkjøpt. Jeg kan ikke forstå hvorfor dyra skal ha alle disse merkene og den som klarer å finne en annen løsning skal få en klem av meg! Kanskje vi skulle prøvd samme type som man har på hund og katt, en liten chip under huden?! Det er helt grusomt om våren når vi skal sette merke i de små lammene. For ikke å snakke om hvordan de ser ut hvis de henger seg fast og river ut merket. Men forklar det til Mattilsynet!! Hah, da kan drengen like godt rope i skogen.
Vi er også ferdig med fjellurer og sanking for i år. Forrige helg fikk vi hjem fire til, 2 sauer med hver sitt lam. Da ble statistikken bedre enn fryktet; det er en sau og to lam vi ikke har funnet, dessverre. Enda vi har hatt både helikopter og småfly til å hjelpe oss i tillegg til alle turgåere og jegere.
Roligere tider..
Uken startet hektisk, mandag ble 31 sauer og 45 lam sendt til fjells. Nå er det bare 5 stykker med lam her hjemme, resten går på et annet utmarksbeite.
Det var godt å få dem avgårde, nå var det lite mat igjen her hjemme. Det var et flott syn når de for oppover i fjellet, selvfølgelig hadde jeg glemt fotoapparatet hjemme. Typisk.
Mesteparten av 1. slått er også unnagjort, vi har løen full av flott tørrhøy.
Nå er planen at hundene skal få mer oppmerksomhet. Max fikk være med på fjellsending og han gjorde en flott jobb med å holde flokken samlet. Aiko var godt fornærmet da vi kom hjem, men han får nå noen runder med dressur – og det trengs! Tirsdag var han hos dyrlege, vi har fått tatt røngten til HD-avlesning. Da var det en rolig hund jeg fikk med hjem, han var ustø og stille lenge. Det er en utrolig fart og energi i den gutten, spretten er han også. Han har nå funnet ut at det er kjekkere i hundegården til Max, så han klatrer/hopper over gjerdet som er nesten 2m høyt. Og gjerdet inn til kopplammene er ingen hindring, så han må passes på hele tiden.
Aiko aktiviserer seg selv..
ABC
siste kommentarer